Om Lysnissene

Vi vet i dag svært lite om Lysnissene. Alt vi vet springer ut fra en bunke håndskrevne brev som ble funnet sammenbuntet i en nedstøvet skipskiste bortgjemt på et bestefarloft en februardag i 1972. Brevene skulle vise seg å inneholde bruddstykker av Lysnissenes historie, bruddstykker som forfatteren hevdet var hentet fra den norske vitenskapsmannen og sagnforskeren Gard K. Linkenvolls bok "Lysnissenes liv og virke" fra 1929. Både bok og brev ser ut til å ha gått tapt - men fragmenter av historiene de rommet lever mot alle odds videre. Av og til står det talte ord sterkere enn det skrevne.  

Lykter til glede og nytte
Kort sagt forteller sagnet at Lysnissene, som holdt til i de store skogsområdene rundt i landet vårt, tente lykter i hundrevis av år for at folk ikke skulle gå seg bort, eller føle seg ensomme når de var ute og ferdet i skogen i kvelds- og nattemørket. Dette var nok lenge før elektrisiteten var oppfunnet, og ferdselsårene så veldig annerledes ut enn det de gjør i dag. Folk reiste langt og lengre enn langt på krokete stier og smale kjerreveier både til fots og til hest i ulikt ærend. Ofte rakk man ikke fram før kvelden falt og da var det en stor trygghet i lyktene som lyste vei og nærvær.
Linkenvoll skal ha sagt at Lysnissenes filosofi var like enkel som den var sann: 

"Intet mørke huser frykt når en lysnisse tenner sin lysnisselykt"

Les mer om bakgrunn og historikken til Lysnisseprosjektet her.